Og han vet hva han snakker om, for er det noen som opplever birkebeinerens stress dagen i forveien, så er det smørerne på Rena.
– At det råder totalt kaos kvelden før er vi blitt godt vane med. Historien gjentar seg år etter år. Det er jo sjarmerende på sin måte, men jeg stiller meg fremdeles undrende på hvordan man kan glemme seg så bort når man trolig klarer å smøre sine egne ski resten av sesongen, sier Åland.

Hva er det som får birkebeineren så rådvill?
– Birken er hovedmålet for svært mange. De har brukt fritiden sin på trening og forberedelser til akkurat denne dagen og dersom værmeldingene viser forskjell fra dag til dag blir man lett oppskjørtet og forvirret. Spenningene utløser seg på mange områder, og usikkerheten rundt smurningen er kanskje den mest synlige, forklarer han.

Slik blir været
Varselet for de neste ti dagene på Lillehammer viser sol og null grader inn mot Birkebeinerrennet, og det samme på selve renndagen. På Rena er det meldt overskyet og null grader ved start. På fjellet er det meldt minusgrader og sol.

Hva er de største utfordringene man kan møte på under birken?
– Dersom været skifter drastisk underveis, skaper det store utfordringer. Dette sammen med mye folk, gjør at sporene kan bli vanskelige å bevege seg i og man kan få det tøft over fjellet.

Hva kan man gjøre for å forebygge en negativ opplevelse?
Man bør selvsagt følge meg på værmeldingen, men ikke start for tidlig å henge deg opp i det. Været skifter ofte helt opp til renndagen, så hold hodet kaldt, slapp av og vær tålmodig. I tillegg bør du ha med deg en mildere smurning i sekken, slik at du er forberedt på å smøre om. Det kan redde deg fra en nedtur. Ellers vil jeg bare råde alle til å gjøre som de pleier. Ikke gjør alt så vanskelig. Det lønner seg sjelden, sier han.

Hva kan man gjøre dagene i forveien?
– Og ta på glider er ikke noe problem, og er det tørrvoks i sikte kan man legge grunnsmurningen kvelden før. Da har du gjort mye god jobb, slik at du bare trenger å legge de siste lagene før start. MEN ikke smør skiene ferdig kvelden før. Da kan mye gå galt.
Hva er det verste forholdene etter din mening?
Nysnø og rundt null grader kan by på problemer, men med zero ski kan mye løses. De har utviklet seg enormt og er svært gode, sier smøreekspert Per Knut Åland.

Smøreforholdene 2000-2009
Slik har det vært over fjellet de siste ni årene.
2000: Fine forhold. «Myke» tørrvokser.
2001: Fine forhold. Kald morgen, med noe stigende temperatur utover dagen, men kuldegrader. Nydelig vær i fjellet, men noe løse spor på grunn av snøvær dagen i forveien. Typisk VR40-føre.
2002: Bra forhold også dette året. Fint i fjellet. Typisk grunnvoks pluss blått pluss litt mykere tørrvoks på topp, litt avhengig av starttid. Ingen store smøringsproblemer.

2003: Noe tøffere enn de to foregående år. Ca. null grader på start og stigende utover dagen. Klisterføre. Ikke helt gode spor i fjellet. Mulig smøringsvalg var KR20 + KR30 + K22N.
2004: Meget vanskelig. Nullføre med noe lett snøfall. «Sligrespor» i fjellet. Mange folk sto og skrapte klister allerede før Skramstadsetra. Flere av de beste i eliteklassen (som startet tidlig), gikk på «rubb» eller Zero-ski. Utover dagen var nok denne løsning ikke optimal.
Mulig smøringsvalg (som i praksis holdt nokså brukbart hele veien, uten ising): KR20 (syltynt) + K22N (VM-klister), meget tynt, godt dekket med VR60. Kanskje det vanskeligste føret siden det beryktede rennet i 1967.
2005: Kald morgen på Rena. Ned mot -20°C på morgensiden, men stigende utover dagen. Tørrvoksføre, med typisk VG35 + VR30 + VR40, alternativt Blå Extra. Altså, greie forhold for de aller fleste.

2006: Et noe mer besværlig år. -6/-7°C på start, men raskt stigende (kanskje noe raskere enn det «ekspertene» hadde kalkulert med). Mange startet med blandinger rundt VR40 + VR45, men det ble fort for bakglatt utover i puljene. Stoppet selv på Dambua og la på VR60 og kom da greit til mål, men dette var altså et av meget få år hvor jeg har vært nødt til å gå ned i sekken underveis. Tung dag i fjellet for mange.
2007: Renn avlyst på grunn av vind i fjellet. For statistikkens skyld kan det opplyses om at det var greit klisterføre opp fra start. Var blant dem som i hvert fall kom til Skramsatdsetra på KR20 + K22N, dekket med VR45, før vi fikk beskjed om å skli ned igjen.
2008: Kan bare beskrives som drømmeforhold. Etter en noe variabel fredag med varmegrader og sørpe i gatene på Rena var utsiktene slett ikke de beste. Oppe på fjellet var det noe kjøligere, men typisk nullføre. Heldigvis klarnet det opp, og en kald natt ga klisterforhold for de aller fleste, selv om nok en del av eliten tok seg over på voksblandinger. Rundt -4°C på start, med blanding KR20 + K22N. Skarpt føre hele veien med faste spor og nærmest vindstille og sol i fjellet.

2009: Vanskelige smøreforhold da det ble mildt utover dagen. Tørrvoks for de første, men så kom fønvinden og mildværet. Med mye folk i løypene ble det klisterføre for de som startet senere på formiddagen.
2010: