Kvinnene pådrar seg hyppigst skader i kneet, og det er nettopp kneskader som korsbåndskader som tar lengst tid å helbrede. Mange av korsbåndskadene kommer ved ytre påvirkning, som ved landinger på ski og snowboard, eller finting i håndball.

Det er også en stor andel skader som bygger seg opp over lang tid på grunn av overbelastning, spesielt hos barn og unge. Disse skadene fører dessverre til at mange slutter med deltakelse i den organiserte idretten, skriver den canadiske fysiologiprofessoren Vicki Harber ved University of Alberta.
Harber har nylig skrevet en artikkel som handler om hyppighet av skader i kne og skulder hos kvinnelig idrettsutøvere. Artikkelen dekker flere fremragende studier fra Norge og USA, og opplyser at kvinner har to til seks ganger større risiko til å pådra seg skader enn menn etter at alder, idrett og konkurransenivå er tatt hensyn til. Resultatene fra hennes arbeid er i ferd med å bli implementert i "Canadian Sport For Life"-organisasjonens langtidsutvikling av canadiske idrettsutøvere.

Kvinner er spesielt utsatte
Forskning viser at skader i kne, ankel, hofte og fot øker risikoen for utvikling av artrose i disse leddene. Artrose, eller slitasjegikt, begrenser det utsatte leddets bevegelsesutslag og forårsaker stivhet og smerter. I følge Harbers artikkel, er sannsynlighet til artrose svært høy etter en korsbåndskade.
- 50 prosent av pasienter med korsbåndskade vil få diagnosen artrose 12-20 år etter skaden. Det tar i tillegg lang tid å komme fullt tilbake til idretten etter en korsbåndskade. Når disse skadene i mange tilfeller kan identifiseres og forebygges, er det all grunn til å implementere forebyggende tiltak i treningsplanene.
Årsakene til denne triste statistikken inkluderer blant annet indre faktorer som anatomiske og hormonelle ulikheter mellom kvinner og menn.
Ulikhetene som man tror bidrar til den økte risikoen for kneskader er: hormonelle faktorer, korsbåndets struktur og mekaniske egenskaper, ulikheter i ligamentenes laksitet (”slark” i leddene), anatomiske forskjeller i muskel og ben, samt menstruell syklus.
I følge fysiologiprofessor Harber er mange av disse faktorene upåvirkelige, men noen av skademekanismene kan påvirkers med riktig trening og bevisstgjøring.

Skadene kan forutsis og forebygges
Noen av disse skadene kan være forutsett dersom trenere, utøvere og/eller kunnskapsrike foreldre er oppmerksomme på idrettsspesifikk riktig teknikk. Dersom man tidlig i barnets eller ungdommens utvikling identifiserer risikofaktorer i hennes teknikk, kan man ved bevisst trening forebygge skadene. Trenere bør derfor bruke mer tid på lære utøvere å trene med riktig teknikk slik at unge utøvere lærer riktig idrettspesifikk bevegelsesmønstre før man øker treningsmengden.
Både amerikansk og norsk forskning har vist at teknisk riktig bevegelsesmønstre og forbedret neuromuskulær balanse har lykkes med å forebygge kneskader. I tillegg anbefaler Harber spenst, idrettsspesifikt teknikk trening, bevegelighet, motorikk og styrke trening over hele treningsåret, med en periode som fokuserer på disse egenskapene før sesongen.

Hva mener man med tekniske riktig bevegelsesmønstre? La oss ta knebøy, som er en bevegelse som repeteres i de fleste idrettene. Det er viktig å unngå valgus av kne (kalvbent stilling), og lære utøveren fleksjon av kneleddet slik at hun holder rett vertikal linje fra hofte til ankel (kne over tå sett fra foran). Kneet skal aldri gå over tærne sett fra siden. Promoter myk landing ved å absorbere støt ved å lande først på frontfoten og rulle bakover til hælen, alltid med fleksjon i kne- og hofteleddene ved landing, og land alltid på begge føtter dersom det er mulig.

Et program for å forebyggende korsbåndskade bør inneholde følgende elementer i følge Harber:
1. Tradisjonell uttøyning
2. Styrketrening
3. Bevissthet om høy risiko bevegelser og stillinger
4. Teknikk endringer
5. Idrettsspesifikk teknikk og motorikk
6. Neuromuskulær og balansetrening
7. Spensttrening

Flere eksempler for et slikt program finner du her http://www.klokavskade.no/no/P... . Programmet er utviklet av senteret idrettsskadeforskning ved Norges Idrettshøgskole og du finner mer informasjon om temaet på deres nettsider www.klokavskade.no.
Dersom du er en forelder til en ung utøver, pass på at treningene inneholder nevnte elementer og at treneren er bevisst på denne problematikken.
”Women Are Not Men; Children Are Not Small Adults”
Økt deltakelse innenfor mange idretter har økt skader i muskel- og skjelettet samt andre medisinsk tilstand hos kvinner. Medisinske tilstand som ikke har blitt fokusert på i denne artikkelen er forstyrret mensen, spiseforstyrrelser og beinskjørhet. Økende forskning av kvinnelige idrettsutøvere øker forståelsen av kvinnenes kropp og potensialet som idrettsutøver, og bør implementeres i idrettsorganisasjonenes alle ledd.
- Bevisstgjøring bør begynne med kvinnelige utøvere, jentenes foreldre, trenere og i administrative posisjoner, sier Harber.

Harber indikerer at et økt skadeomfang gjenspeiler det faktum at treningsprinsippene i alle år har vært direkte implementert fra idrettsforskning gjennomført med unge menn på 18-25 års alderen, og det uten at treningsprinsippene justeres for kvinner. Hun mener at siden kvinner fysiologisk, anatomisk og psykologisk sett ikke er menn, og barn ikke er små voksne, at treningsprinsippene bør modifiseres gjeldende kvinner, barn og unge. For å forebygge skader som har en langsiktig, omfattende påvirkning i kvinnenes og barnas helse, bør fremtidens forskning bruke kvinner som forsøkspersoner, eller resultatene modifiseres gjeldende for kvinner.