Samtidig hører man i media at karbohydratene gjør oss fete og bla er årsak til den store utvikling av diabetes type 2. Selv om stort inntak av enkle sukkerarter faktisk er forbundet med overvekt, tannråte, insulinresistens og andre livsstilssykdoms relaterte lidelser, kan man likevel ha et høyt karbohydratinntak uten å selv bli en del av denne statistikken. For det første vil de som trener ha et helt annet utgangspunkt og tolerere større mengder enkle sukkerarter enn de som trener lite. Men poenget er ikke at det store anbefalte karbohydratinntaket skal komme fra enkle sukkerarter, men snarere fra de næringsrike sammensatte sukkerartene. I den gruppen av matvarer som gir oss disse karbohydratene, finner vi også hovedkildene til kostfiber i maten, samt viktige bidragsytere til jern, magnesium, b-vitaminer, antioksidanter og en rekke andre mikronæringsstoffer.

I Norge inntar vi i gjennomsnitt 15g kostfiber om dagen; anbefalingen er derimot 25-35g/dag for voksne individer. Det vil ikke være noen ulempe å ha enda høyere fiberinntak, men for en som trener svært mye og som trenger energitett kost, vil høyt fiberinntak kunne gjøre det store energibehovet vanskelig å dekke.

Mye kostfiber i maten er forbundet med redusert risiko for overvekt og insulinresistens, redusert risiko for kreftsykdommer i fordøyelses og tarmsystemet samt for brystkreft, redusert kolesterol, redusert risiko for hjerte og karsykdommer, økt metthetsfølelse og bedre blodsukkerregulering.
Korn og grove brødvarer, salt, frukt, grønnsaker, bønner og linser er gode næringsrike fiberkilder. Når en samtidig vet at vi bare inntar rundt halvparten (450g) av den anbefalte mengde frukt og grønnsaker om dagen (750g...eller ”5 om dagen”), kan en ane noe av årsaken til det lave kostfiber inntaket i befolkningen. Men andre kostvaner er også medvirkende til det lave kostfiber inntaket: daglig forbruk av industrielt framstilte frokostblandinger, lyse/fine brød, baguetter og smørbrød, hvit ris og pasta, og lite salat/grønnsaker til varmretter. Se også sammenligning av kostfiberrik kost kontra kostfiberfattig kost.

Bli en kritisk forbruker; les på emballasjen for å kunne skille gode og dårlige matvarer fra hverandre. Velg fullkornspasta framfor hvit pasta, naturris/fullkornsris framfor hvit ris, grovt brød framfor kneip, husholdningsbrød, loff, lyse baguetter og andre fine brødprodukter, frukt og grønt til hvert måltid óg mellommåltider, og naturlige kornblandinger framfor industrielt framstilte. Prøv også i større grad å bruke bønner og linser til varmretter framfor potet, pasta og ris.