Hva velger du: Å sykle i tre timer i minus fem grader med stiv kuling eller løpe en time i skogen i le av trær og busker? Trolig det siste. Da er det kanskje ikke så vanskelig å ta seg en løpetur likevel da?

Dette var å sette det hele på spissen. Av og til er det tøft å komme seg på trening og det er ikke tvil i at vær og forhold har en del å si på motivasjonen. Vinteren kan sette en løpers treningsiver på prøve, men da gjelder det å ta i bruk noen lure «triks».

• Gode sko som er tilpasset vinterføre. Er det mye snø og is bør du ha sko med pigg. Dette kan kjøpes på sportsbutikker. Det går også an å få satt inn pigger i dine egne løpesko. Kanskje ikke det nyeste paret, men et annet du liker å løpe i.

• Klær: Godt vintertøy er alfa omega for en vellykket løpetur. Ull om det er bitende kaldt, super dersom det ikke er fullt så kaldt og om du skal ha høyintensiv økt. Vindtett jakke, vintertights, lue og votter. Ha heller på dei flere tynne lag enn få tykke. Bruk leggvarmere i ull for å holde akillessenen og leggene gode og varme når du trener.

• Varm opp innendørs: Skal du kombinere løping med styrketrening kan du prøve å varme opp i 10minutter på tredemøllen før du løper videre ute. Risikoen for å få muskel- og leddskader blir også forminsket om du starter rolig inne i varmen.

• På tredemølla: Tredemøllen er et godt verktøy når du skal ha kvalitetsøkter som intervall eller distansetrening. Da slipper du å trekke ned iskald luft og du slipper å være redd for å falle. I tillegg har du full kontroll på lengde, tid og puls.

• Velg riktig tidspunkt: Dersom du har muligheten, så legg treningsturen midt på dagen eller på ettermiddagen. Da er det mest dagslys og varmere enn ellers på dagen. Samtidig vil vinden ofte avtar mot kvelden.

• Bruk hodelykt: Når du må ut på morgenen eller om kvelden er hodelykten gull verd. Da kan du løpe på andre steder enn langs asfalten. Favorittrunden din kan godt løpes når du har lyset med deg.

• Ikke stress med farten: Det ender bare med enten skader eller andre former for plager på grunn av feilbelastning. Løp avslappet og ta heller intervallene innendørs. Vær oppmerksom på skrånende veiskuldre når du løper langs asfalten. Dette kan gi skjev belastning på beina.

• Næring og drikke: Når du løper ute i kulden, bruker kroppen ekstra kalorier på å holde seg varm. Det betyr at du fortere går tom for drivstoff og risikerer å møte veggen hvis du ikke har nok energi i lagrene. Spis derfor en banan eller en skive brød før du løper av gårde, og ta gjerne med litt vann og en energibar eller -gel i lommen hvis du løper lenger enn i en time.

Løp trygt på glatta!
For å unngå å være bambi på veien i vinter kan det være en smart ide å pigge skoene dine. På blant annet Løplabbet skyter de inn bilpigger gjennom yttersålen på løpeskoen din.Piggene sitter godt og tåler også noe løping på bar asfalt. Normalt settes det 3–5 pigger i hælen og 4–6 pigger i forfoten. De plasseres på hælens utside og i forfoten hvor du har fraskyvet. Man kan i prinsippet pigge alle typer av sko, også hverdagssko. Pigging av sko fungerer best på treningsmodeller med en viss tykkelse i mellomsålen. Yttersålen må ikke være for myk eller for hard og helst ha store flater der piggene sitter godt. Det går også an å pigge opp konkurransemodeller med lav profil i sålen. På disse vil du kjenne piggene gjennom sålen, spesielt i forfoten. Det koster rundt 300 kroner.


Kle deg riktig
«Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.» Og det stemmer. Her er noen gode tips som kan redde treningsturen din fra å bli katastrofe til å bli en flott opplevelse. Dette skriver Løplabbet om trening ute i kulda.
Sone 1 – det innerste laget
Har du godt superundertøy, er dette uunnværlig under jakken om vinteren. Superundertøyet er anvendelig både om høsten og om våren når det er for kaldt med kortermet, samtidig som det er fint til oppvarmingsplagg når du skal trene hardt etter en rolig oppvarming. Er det ekstra kaldt ute, og du skal ha en lang tur vil dagens merino ullundertøy være et godt alternativ.
Sone 2 – isolasjon
Sone 2 kan være både et isolerende mellomplagg, men også et eget plagg for litt kjøligere høstdager. Sone 2 plagg er ofte myke og isolerende plagg som transporterer fuktigheten bort fra kroppen, men samtidig er gode alternativer på bikkjekalde vinterdager under jakken og over superundertøyet.
Sone 3 – beskyttelse mot vind og vær
Ytterst finner du skallplaggene. Det kan for eksempel være en jakke med windstoppermembran. Denne å holde vinden ute, også beskytter noe mot regn. Det er en fordel at jakken ikke er for tung, men kjennes lett og god på kroppen. Den skal ikke flagre, men sitte godt. At den puster er også en stor fordel.

Artikkelen er hentet fra magasinet Birkebeiner'n.