Våre fagfolk i ekspertpanelet fikk inn et spørsmål om beinhinnebetennelse og hva man skulle gjøre for å kunne trene videre. Øyvind Sundby Heiberg ga svaret i ekpsertpanelet.
Du kan også sende inn ditt spørsmål til ekspertpanelet ved å klikke her.

Innsendt spørsmål
Jeg har jogga jevnlig i flere år, men i april begynte jeg gradvis å øke mengden for å trene meg opp til halvmaraton i september. Innimellom kjenner jeg en ømhet på forsiden av begge leggene. Det er ikke smertefullt, men mer slik det føles når man er støl. Etter hva jeg har lest andre steder kan dette likne symptomene på beinhinnebetennelse. Ømheten er imidlertid ikke spesielt plagsom og økninga i treningsmengden har vært jevn over flere måneder. Men skulle det allikevel være betennelse vil jeg jo helst ta forholdsregler så det ikke blir verre. Kan det være betennelse? Hva bør jeg i såfall gjøre. Hva annet kan det evt. være?

Svaret fra Øyvind Sundby Heiberg
"Du beskriver at symptomene er på forsiden av leggen. For å ta dette først: Jeg anbefaler at du går til en fysioterapeut/lege med erfaring innenfor idrettsskader hvis du ikke blir bedre. Blant annet anbefaler jeg dette for å utelukke andre skader, som for eksempel muskelrupur (m.tibialis anterior) og tretthetsbrudd, og fordi behandlingen din da kan bli mer spesifikt rettet. Dette fordi den sikreste og letteste måten å stille diagnosen på er ved en klinisk undersøkelse, og årsaken til smertene ikke alltid sitter der symptomene lokaliseres. I denne teksten blir det for omfattende å beskrive symptomer og undersøkelse for å utelukke alle andre skader, men jeg skal ta for meg symptomene på det jeg antar er tilfellet. Jo før du starter tiltak, desto raskere blir du bra igjen! Under skal jeg prøve å gi en kort gjennomgang av shin splints (dvs belastningslidelse i leggen; på ben, benhinne og/eller sener). Ut i fra symptomene du beskriver og hva du forteller om aktivitetsnivået er det nærliggende å anta at du har beinhinnebetennelse/traksjonsperiostitt/tibial stress syndrom. Jeg skal derfor fokusere på dette.

Anatomi
I leggen har vi flere muskler. En muskel består av selve buken (kontraktil del) og senen (den smale hardere delen som er en forlengelse av muskelen). Musklene i leggen har sin muskelbuk i øvre del av leggen. Lenger ned på leggen finner vi senen som fungerer som forankringspunktet til foten. Vi har to muskelgrupper i leggen som oftest rammes av løpsrelatert betennelse: anterolateral og posteromedial leggsmerte. Lokaliseringen av skaden avhegiger av muskelgruppe som er skadet/irritert.

Diagnose, symptomer og tegn
Ved overbelastning av en sene og/eller en muskel, oppstår det lett senebetennelse eller beinhinnebetennelse. Årsaken sitter på forsiden, baksiden, yttersiden eller innsiden - avhengig av hvor muskelen/senen/beinhinnen blir overbelastet. Ved irritasjon på beinhinnen (periost) gir dette oftest smerter på fremsiden (anterolateralt shin splints) eller innsiden av nedre 2/3 av leggen (posteromedialt shin splints) . Anterolateral shin splints affiserer ofte m. tibialis anterior som går på fremsiden og utsiden av leggen. Dette gir ømhet samme sted. Årsaken er dragkrefter i muskelen som overskrider dens tåleevne. Det er denne muskelen som kontrollerer landingen til foten (den jobber i forlengelse ved å holde igjen foten når du lander og svinger foten i løpssyklusen). Smerten kan ofte provoseres hvis du bøyer foten oppover mot motstand.

Vanlig er også opplevelse av ømhet og etter hvert smerter langs innsiden av leggbenet (medial traksjonsperiostitt/posteromedialt shin splints), oftest i den nederste 2/3 av leggen ( ca 10-15 cm over indre ankelknoke) noe distalt under og en tid etter trening. Årsaken er ofte Smertene øker gradvis med treningsintensitet, og kan bli så plagsomme at en må avbryte løpetrening for en stund. I starten oppleves det oftest, som i ditt tilfelle, mer som stølhet. Det viktige er at dette ikke "setter seg" og blir langvarig (mange bruker begrepet kronisk, men dette kan være villedende fordi det går over for de aller fleste bare en gjør de rette tingene (se under)). Ved palpasjon (trykkberøring med fingertuppene) er det ømhet og eventuelt hevelse over mediale leggeben (posteromedial shin splints) eller på fremsiden og langs ytre kant (anterolateral shin splints), som også kan føles knudrete.

Ved langvarig betennelse kan det oppstå en liten hevelse og det oppstår også gjerne harde knuter. Årsaken til beinhinnebetennelse er at en av muskelfasciene drar i benhinnen der fasciene er festet til hverandre på innsiden av skinnebenet. Muskelfascien glir nedover i forhold til leggbenet hver gang vi løper. Inflammasjonen kommer av slike gjentatte drag på muskelfestet/utspringet (og får derfor navnet traksjonsperiostitt). Ofte starter irritasjonen sammen med at muskelfascien blir for trang i forhold til muskelvolumet (hypertrofi av muskelen også kalt compartment syndrom). Typisk kommer slike symptomer etter en for rask økning av treningen (mengde, intensitet). Symptomene (i starten ømhet senere smerter) kommer under og etter løping. I begynnelsen vil symptomene gi seg etter oppvarming, men ømheten kommer tilbake etter løpeturen.

Løpere er særlig disponert fordi løping innbefatter gjentatte repetisjoner som gir en monoton belastning på muskler og sener. Dette vil over tid gi en irritasjon i vevet. Det oppstår en inflammasjon, som gjerne starter med stølhet. Hvis dette ikke taes hensyn til, klarer ikke vevet å reparere seg raskt nok. En analyse av fotstillingen vil avdekke disponerende faktorer som plattfot. Løpssteget vil avdekke om du roterer foten for mye innover når du lander eller at du har økt utoverrotasjon av leggbenet når du løper. Dette gir ekstra drag i fascien og vil kunne disponere for betennelse i beinhinnen (periostitt).

Behandling
Konservativ behndling tar fort 5-6 uker før symptomene er helt borte. Med denne skaden gjelder det å ta tak i problemet tidlig, samt å være tolmodig i forhold til det å gå tilbake til full trening igjen.
- Reduser aktiviteten til smertene/ømheten gir seg, men for all del ikke slutt å løp! Mange anbefaler totalt hvile. I de fleste tilfeller blir dette det vi kan kalle en kardinalfeil! Da tilvenner du aldri vevet til belastningen. Det gjelder å redusere løpstreningen så mye at du får kontroll på symptomene. Kort ned øktene og løp på variert underlag (grusveier er bedre en asvalt, sti) for å gi variert belastning på muskulaturen. Kjør intervallene på grusvei i stedet for asvalt tredemølle for å gi benet variasjon.
- Gjør noe alternativ trening som erstatning for de tapte kilometerene. I det minste vil slik trening trene det kardiovaskulære og det blir lettere å gjennoppta full løpstrening når du blir bra igjen.
- Tøy bakside og fremside av leggmuskulaturen. Eksempelvis 30 sek x 3, 1-2 ganger/dagen. Varier tøyningen ved å tøye med strak og bøyd kne, og ta med tærne i tøyningen ved å bøy disse oppover (for å tøye ulike leggmuskler).
- Korriger eventuelle aksefeil. Hos for eksempel Löplabbet eller en ortoped gjøres dette først med å se på fotstillingen på en speilkasse, for så å ta en løpstest på tredemølle for å analysere fotisettet (som kan være årsaken til problemet). Ut i fra dette kan en anbefale sko med stivere innlegg (mer stabil) eller innleggssåler/løpsinnlegg som korrigerer feilstillingen. I mange tilfeller forvinner symptomene etter kort tid.
- Massasje av leggmuskulaturen.
- Taping med sportstape. Fest tapen horisontalt på leggen og dra de ømme områdene bort fra leggbenet ditt. Dette avlaster beinhinnen noe. En dyktig fysioterapeut kan vise deg hvordan.
- Varme. Legg/tape på for eksempel plast/leggstrømpe rundt leggen for å øke sirkulasjonen/varmen.
- Skift løpeskoene etter 1000-1200 kilometer.
- Styrketrening av fremsiden/baksiden av leggmusklene. 3x10 rep., pause 10-20 sek

Øvelse 1) Plukk opp blyant med tærne.
Øvelse 2) Sitt på et bord som er høyt nok til at føttene ikke berører gulvet. Surr noe mykt rundt håndtaket på en bøtte (håndkle) og plasser håndtaket fremmet på foten/skoen. Hev rolig foten ved å kontrahere muskelene på fremsiden av leggen. Heis bøtten rolig ned igjen. Økt motstanden ved å legge sten eller annet tungt i bøtten. Gjør øvelsene innenfor smertegrensene.
Øvelse 3) Tåhev. Heis deg rolig opp og ned på tærne. Når du føler at øvelsen går greitt øker du hastigheten opp på tærne, men fortsetter å senke deg rolig ned. Ikke overdriv antall repetisojoner i starten da dette vil kunne gi motsatt effekt med vevsirritasjoner som resultat.

Generelt anbefaler vil jeg ikke anbefale betennelsesdempende (NSAIDS:Brexidol etc), da dette fort kan kamuflere symptomene. For den utolmodige utøveren vil dette da føre til for tidlig gjennopptagelse av full løpstrening og dermed forlengelse av skadeperioden uten at årsakene til problemet er løst.

Til slutt vil jeg derfor anbefale reduksjon i løpstreningen og skift til alternativ trening for en periode, kutte ut/reduser den delen av løpstreningen som gir størst belastning som f eks løping i nedoverbakke og løping i stor fart på asvalt. Fortsett å løpe, men reduser treningen til du merker at du får kontroll slik at vevet rekker å "hente seg inn igjen".
Lykke til!"

Du kan også sende inn ditt spørsmål til ekspertpanelet ved å klikke her.