Birkebeineren er kjent for å være sprek og sunn, og det viser seg at alder absolutt ikke er noen hindring for å delta, men er det forskjell på livsstilen til en birkebeiner over 65 år sammenlignet med Ola Nordmann? Er birkebeineren en person som står mer på, og er friskere enn andre? Dette er noen aktuelle spørsmål som forskerne ved Kavli Forskningssenter vil finne ut av.
Anette Hylen Ranhoff er professor i geriatri (alderssykdommer) og er hovedpersonen bak ideen om dette prosjektet. Etter hvert har flere leger som arbeider med geriatri kommet til for å kunne gjennomføre undersøkelsen som er ute hos 483 birkebeinere over 65 år, derav 440 menn og 43 kvinner.

– Fortell hvordan du kom på å forske på birkebeineren?
– Jeg var med familien min på Birkebeinerrennet for noen år siden. Jeg ble helt overveldet over alle de spreke eldre som gikk over fjellet. Siden jeg jobber med helse knyttet til alderdom begynte tankene å kverne. Hvordan klarer disse å holde seg så godt når andre igjen sliter med helsa. Vi vet lite om hva som skiller birkebeineren når det gjelde livsstil, psykologiske og sosiale faktorer samt sykdomserfaring i forhold til jevnaldrende. Da jeg kom tilbake på jobb luftet jeg dette for mine kollegaer og siden den gang har ideen bare bygget på seg litt etter litt. I dag er vi en prosjektgruppe som synes dette er fryktelig spennende og spesielt nå når undersøkelsen er ute og vi venter på svarene. På en uke fikk vi faktisk 168 svar av 483, så det er tydelig at birkebeineren er rask på flere områder også, sier Anette.

– Hva er innholdet i undersøkelsen?
– Ved å sende ut et spørreskjema håper vi at svarene kan gi oss viktig kunnskap til arbeidet for å bedre eldres helse, funksjon og livskvalitet, og det er svært viktig når stadig flere blir gamle og den eldre befolkningen øker («eldrebølgen»). Spørsmålene er både generelle og spesifikke. De mer spesifikke som hvor gammel du var da du begynte systematisk med trening for å delta på Birkebeinerrennet (eller ritt, løp) og om du har hatt avbrudd i treningen på grunn av sykdom og om du har hatt atrieflimmer. Disse svarene er vi veldig spente på, sier Anette. Spørsmålene vil også gi svar på den mentale helsen; hvordan overskuddet er, om man er trist eller lei. Og vi vil få svar på om alkoholinntaket, bruk av medisiner og kosttilskudd, hvor mye man trener med mer. Det er detaljert og nøye gjennomtenkt, sier professoren.

– Når kommer resultatet av undersøkelsen?
– Vi kommer til å gå gjennom svarene i januar. Innen begynnelsen av februar må de første resultatene være klare. Da skal de nemlig sendes inn, så vi kan presentere dem på en Nordisk kongress i gerontologi (aldersforskning) på Island i mai. Dette er en stor kongress som har mye fokus på aldring og fysisk aktivitet.

– Kommer dere til å følge opp birkebeinerne?
– Ja, dette er bare begynnelsen. I utgangspunktet ønsker vi også å gjennomføre en legeundersøkelse, men vi skjønte at det ble vanskelig på grunn av kapasitet og ressurser, men det er absolutt noe vi tenker oss i framtiden. Vi kommer også til å sette ned en referansegruppe av dem de gjelder, slik at vi kan evaluere denne undersøkelsen og planlegge neste. Vi vil følge opp de som svarer for å se om det skjer noen større endringer i årene framover. Vi har faktisk tillatelse å følge dem helt til 2029, sier Anette Hylen Ranhoff og er svært glad for at responsen har vært så bra allerede fra starten.
– Så langt har vi fått en veldig god respons og per 3. november har over 50 % returnert spørreskjemaene, men vi håper jo på flere. Vi har også fått noen kritiske bemerkninger til spørreskjemaet, særlig på dårlig lay-out. Det tar vi alvorlig og lover å gjøre det bedre neste gang.
Mer informasjon om studien finnes på www.kavlisenter.no og det er også mulighet til å ta kontakt for veiledning til å fylle ut spørreskjema.
Birkebeinermagasinet kommer tilbake med de spennende resultatene på nyåret.

Faktaboks
De som står bak birkebeinerstudien er:
• Anette Hylen Ranhoff, professor geriatri.
• Marius Myrstad, lege i spesialisering indremedisin og sprek birkebeiner.
• Anne C. Bull Haaversen, lege i spesialisering i geriatri.
• Anne Kristine Gulsvik, doktorgradskandidat i geriatri
• Marte Mellingseter, doktorgradstudent

Også Vasaloppet «under lupen»
I 2007 presenterte svenske forskere undersøkelser som ble gjort på Vasaloppløpernes helse. De sammenlignet blant annet dødeligheten hos løperne og normalbefolkningen. Under den aktuelle perioden døde totalt 410 løpere. Et tall som var halvparten forhold til befolkningen ellers. Den lave dødeligheten kan ha flere årsaker som langsiktig trening, en aktiv livsstil, gode kostvaner og lite røking. Men også genetiske faktorer som påvirker viljen til å gjennomføre fysiske aktiviteter.

Forskerne studerte også dødeligheten underveis i løpet, og kom frem til at det var en økt risiko for akutt død. Hovedårsaken her var ulike former for hjertesykdommer.

Den gledelige konklusjonen var at Vasaloppløperne var friskere og hadde lavere dødelighet enn befolkningen ellers. Kanskje birkebeinerresultatene viser det samme?