Ekspertene

Når man snakker om en konkurranse som Trondheim-Oslo, så har vi kommet over i kategorien ekstrem konkurranse. Når man regner med å bruke rundt 30 timer så er det ikke noen tvil om at man ikke kan holde høy intensitet. Man bør uansett holde seg under den anaerobe terskelen. Begynner man å akkumulere laktat i motbakkene f. eks. kommer du garantert til å slite om noen timer. Man kan regne med at denne grensen for en mosjonist kan ligge rundt 85% av HFmaks (den maksimale hjertefrekvensen) avhengig av treningsgrunnlag osv. Man kan likevel ikke presse oppunder melkesyreterskelen særlig lenge. For en godt trent mosjonist kan man tenke seg at man holder litt over timen på denne intensiteten. Derfor bør intensiteten ligge godt under 85% av HFmaks.

Som kjent bruker man mest karbohydrater når man kommer litt opp på intensitetsskalaen. Man vet også har vi begrensede mengder med lagret karbohydrater i kroppen. Når disse lagrene går tomme snakker vi ofte om følelsen av å "møte veggen". Derfor bør vi ned i intensitet slik at vi forbrenner en god del fett når vi sykler. Dette fordi fett er mer energirikt og vi har mye større lager av dette i kroppen enn karbohydrater. Problemet med å forbrenne fett er at energien blir ikke like raskt tilgjengelig for musklene. Så for å klare å holde kroppen igang i 30 timer mener jeg at man i alle fall bør ned intensitetssone 1 på Olympiatoppens 8-delte intenitetsskala. Øvre del av denne sonen regnes for å være 72% av HFmaks. Her vil man forbrenne en god del fett. Når man snakker om å sykle så lenge som 30 timer å mener jeg at du må holde deg under 70% av HF maks. Hvor mye under kommer an på treningsbakgrunn, terreng osv.

En annen ting man skal huske på er at ernæringsstaus har også utrolig mye å si for hvor høy intensitet man kan holde. Er man flink til å fylle opp lagrene kan man også holde høyere intensitet.

Hilsen Ove Sollie