”Jeg klarer ikke løpe fortere, for jeg har så dårlig teknikk!”
Du har sikkert hørt denne før? Det er mange som føler at mangel på løpeteknikk stopper dem i å løpe fortere. Det som ofte er litt betenkelig er at mange har en teknikk som er god nok til å løpe fort de første 1000 meterene av en konkurranse. Er det da teknikken som stopper dem i å løpe fortere? Er det viktig å trene mye teknikk i løping, eller kommer den av seg selv dersom man løper mye?

I tillegg til en utøvers aerobe (og anaerobe) kapasitet, vil også arbeidsøkonomien være med å bestemme en utøverens prestasjon i utholdenhetsidretter med stort sett (eller kun) aerob energifrigjøring. Hvor mye oksygen man forbruker per kilo kroppsvekt per meter er et mål på utøverens arbeidsøkonomi, og dersom en utøver forbedrer sin arbeidsøkonomi vil dette føre til at utøveren kan forflytte seg (løpe, sykle, gå på ski) raskere med samme oksygenopptak.

Faktorer som teknikk, ytre forhold (som værforhold, temperatur, vind, etc.) og utstyr har innvirkning på arbeidsøkonomien. Ytre forhold er det ikke alltid så lett å styre, og innen løp er det kanskje ikke så mye som man kan gjøre med utstyret så sant man har valgt lette sko og lett løpstøy tilpasset ytre forhold. Inne idrettene ski og sykling vil nok utstyr spille en langt større rolle.
Når vi snakker om en god teknikk er det en teknikk som er effektiv. Det har ikke noe med det estetiske å gjøre, men rett og slette det å bruke lite energi per tidsenhet, dvs. bruke lite krefter.

Når det gjelder teknikk snakker vi ofte om to tilnærmingsmåter:

1. MENGDETRENING
Den ene er at man blir god på det man trener på. Det vil si at jo mer man løper, jo bedre blir man til å løpe, og jo bedre teknikk for man også. Den totale delen av treningen som består av løping er vist å være den enkeltfaktoren som påvirker arbeidsøkonomien mest positivt, fordi man får bedre teknikk gjennom å løpe mye.

I tillegg får man trening i å opprettholde teknikken over lengre tid, det vil si ”naturlig” styrketrening av aktuelle muskelgrupper. Teknikken påvirkes også indirekte gjennom at vi blir i bedre fysisk form gjennom å løpe mye, og det at man er mindre sliten gjør at man klarer å opprettholde en bedre teknikk. I tillegg vil det å kunne løpe i et høyere tempo ofte føre til at man løper mer teknisk ”riktig”, og får et bedre løpssteg.
Økt antall km per uke gir bedre arbeidsøkonomi, dvs. lite energi per tidsenhet og man bruker lite krefter. For unge utøvere eller utøvere på lavere nivå (eks som trener 7-8 timer i uka), kan det ofte være bedre å løpe i sone 2 framfor sone 1 for å løse det teknisk riktig, da det ikke bare er aerob kapasitet som skal trenes men også teknikken.

2. STYRKE- og STABILITETSTRENING I TILLEGG
I løping er teknikk stort sett avhengig av muskulaturen i bein og stabilitetsmuskulatur i mage og rygg (for optimal kroppsholdning). Enkelte utøvere kan dermed ha nytte av å trene nevnte muskelgrupper som tillegg til all den gode aerobe treningen for å bedre sin teknikk, men ikke i stedet for sentral viktig aerob trening. Dette kan gjøres gjennom f eks. spenstrening, vristhopp og tåhev, samt utholdende og statisk styrketrening for mage og rygg.

Det kan nok diskuteres hvor mye man har å hente på teknikktrening framfor å heller fokusere på økt aerob trening, men for de aller fleste så er det nok ikke teknikken som begrenser mest, men rett og slett den aerobe kapasiteten.

Ta f eks Paula Radcliffe, verdens beste maratonløper. Hun har kanskje ikke den mest effektive teknikken skulle man tro, men jaggu går det fort. Løper man mye, blir man bedre til å løpe. Man får bedre teknikk gjennom øvelse og relevant muskulatur trenes ”naturlig”. I tillegg øker også den aerobe kapasiteten, og man løper fortere og blir mindre sliten slik at man kan opprettholde god teknikk. Så for de aller fleste har de trolig mer å hente på å øke mengden løpetrening framfor teknikktrening.

ENERGIEN I LØPSRETNINGEN og STEGFREKVENS:
Men for noen kan det nok være lurt å fokusere på å bruke all energien i ”riktig” retning, dvs. i løpsretningen, når man løper. Om man har en tendens til å veive med armene i alle retninger, løpe med stor avstand mellom føttene eller å bruke mye av energien på å hoppe høyt og langt (dvs. ta lange steg som gir lang svevsfase ), kan man jobbe med å bevege armene i løpsretningen, føttene framover og heller rask stegavvikling framfor hopping/sveving i luften. En fin måte å sjekke hvordan man plasserer føttene er å løpe på snø eller sand og se om fotavtrykkene lager en rett linje. Internasjonale toppløpere har over 200 steg per minutt i konkurranse, men for utøvere på litt lavere nivå og mosjonister er det veldig bra hvis man klarer 180 steg per minutt. Jo fortere man løper, jo fortere går stegfrekvensen (eller motsatt)

Oppsummert; hvordan trene best løpteknikk, jo LØP! Skal vi bli gode til noe må vi gjøre det MYE!!!!